Glen Afric / Wildlife Sanctuary

Nå har jeg vært hjemme i Norge i et par uker (og to dager). Selv om det føles som om jeg var sammen med alle på farmen for en liten stund siden, har tiden også gått utrolig fort. Jeg har trengt en del tid til å fordøye denne opplevelsen, for så bra har det vært! I dette innlegget vil jeg i hvert fall skrive litt mer om farmen jeg har vært på, rett og slett fordi jeg har glemt å skrive noe særlig tidligere, og fordi jeg har fått en del spørsmål. Dessuten anbefaler jeg alle som vurderer å være frivillig her til å gjøre det. Det er helt fantastisk…

  1. Hvilken farm er det? Stedet heter Glen Afric Country Lodge og ligger 40 minutter unna Johannesburg. Her er det mulig å overnatte på hotellet, være på dagsbesøk, gifte seg og arbeide frivillig. For gjester er det mulig å dra på bush game drive (liten safari), elephant walk og elefant interaksjon, mens vi som frivillige jobber med og for dyrene.
  2. Hvor mange ansatte er det? Jeg vet ikke nøyaktig hvor mange som jobber på Glen Afric, men de er mange. En del på kjøkkenet, i restauranten og i baren. Noen i resepsjonen og med gjestene. Som frivillig har du en team leader å forholde deg til, i tillegg til at det er to-tre prosjektledere som virkelig brenner for jobben sin. Disse var der også i 2013, og gjør en minst like god jobb nå som da. Det skal sies, at alle de ansatte på farmen er ekstremt dyktige i det de gjør og er utrolig imøtekommende.
  3. Hvor store er områdene på farmen? Hotellet og frivillig-området er begge inngjerdet for alle sin sikkerhet. Men utover dette går en god del av dyrene fritt rundt. Dette er naturligvis dyr det ikke forventes at ville drept mennesker. Jeg har ingen anelse om hvor stort det er, men for å gi et lite bilde på det: du bruker rundt 30-40 minutter i bil for å kjøre rundt utsiden av området. I tillegg er det egne innhegninger for løvene (ni stykk fordelt på to), løveungene, hyena, tigrene (to stykk fordelt på to), leoparden og servalene (tre stykk i én). Selv om disse innhegningene er forholdsvis store, og løvene har det mye bedre her enn noe annet sted, er det klart at det ikke er like stort og fritt som det ville vært i en nasjonalpark. Skulle det komme flere dyr, er det et tydelig behov for å utvide (med nye og eksisterende) innhegningene, noe jeg føler meg trygg på at de kommer til å gjøre.
  4. Hvorfor er dyrene der? Dyrene som er på Glen Afric er her fordi de ikke ville overlevd i det fri. Noen av dyrene ble født i fangenskap og forlatt, mens andre ble skadet i naturen og ikke klarte å redde seg selv. Dyrene kommer fra ulike steder i hele Afrika, og Glen Afric blir ofte kontaktet når nye dyr blir funnet. Løveungene som er der nå, ble for eksempel hentet fra flyplassen i Nairobi etter at moren deres (som høygravid) ble stoppet av grensekontrollen. Og en av elefantene hadde satt seg fast i et stort gjørmehull og var nær døden da de fant henne. Glen Afric driver ingen form for oppdrett, noe som gjør arbeidet med dyrene utrolig viktig og verdifullt.
  5. Hvilke dyr og hvor mange er de? Av de dyrene som går fritt på farmen, finnes det: giraffer (fire stykk), sebraer, flodehester (to stykk), kudu, villsvin, gnu, struts, gazelle og sikkert noen andre jeg har glemt… I tillegg har de tre elefanter som går fritt med dyrepassere hele dagen, men som sover inne. For ikke å nevne hestene som har stall like utenfor frivillig-husene, og kattene som bor med oss. Utover dette har vi de dyrene som jeg nevnte i spørsmål tre, de som er i innhegninger. Disse dyrene får all maten forberedt og levert med ekstra næring, noe som innebærer at de ikke noen gang ville kunne skaffe mat i naturen selv. Det er også viktig å påpeke at de ansatte bruker mye tid på å finne ut hvilke av dyrene som kan leve i samme innhegning, for at de skal unngå uenigheter og slåsskamper.

Uten navn 2.pngDet viktigste jeg har lært fra Glen Afric er at «alt vi gjør, det gjør vi med og for dyrene!», noe som er en ekstremt viktig holdning i disse pocher-tidene. Turen bestilte jeg gjennom Kilroy Norge, og de ansvarlige for oss i Sør-Afrika var SAVE (South African Volunteer Experiences). Opplegget koster en del, men anbefales på det sterkeste. Det er ikke uten grunn at jeg og flere andre frivillige dro tilbake for å jobbe der igjen! For å lese mer om det å være frivillig på Glen Afric kan du lese herher, her og her.

Reklamer

Travel expenses: Africa 2017

// Blog posts on my previous travel expenses: Africa(2013) – USA (2013)

Flights: 14.625 NOK (BGO-LHR-JNB-LVI//VFA-JNB-CPT-DOH-CPH-BGO)

Accommodation: 837 NOK (Zambia), 200 NOK (Zimbabwe) and 3.355 NOK (Cape Town)

Preparations: 1.500 NOK (vaccinations) and 428 NOK (visa)

Activities: 11.880 NOK (two weeks of volunteering) and 2783 NOK (Helicopter Ride, Dinner Cruise, Victoria Falls National Park, Chameleon Village and Robben Island)

Shopping: approximately 3.000 NOK + 2.000 NOK (covered by my insurance)

Food: spent 2.000 NOK on food during the three weeks we travelled.

Other expenses: 2.500-ish on taxis, massages, wifi and other (un)necessary stuff

ThE trip was booked through Kilroy Norway and I paid 32K in April. I reckon all expenses included, this trip came out on a total of 45,000 NOK. That is a lot of money, but for sure worth every penny. Guess I have to start saving up for my next adventure already..

Uten navn

// Cape Town 18:10

Vi ankom CT i gårkveld. Vårt første møte med byen var noe annrledes enn det jeg hadde forventet. Det har ikke akkurat vært moderne og rent det vi har sett fram til nå. Dessuten er de er midt i en av de største vannkrisene noen gang. Mitt første møte med vannmangelen var toalettet på flyplassen; der ble det anbefalte (og folk fulgte etter) å ikke trekke opp toalettet med mindre det var absolutt nødvendig. Her fikk jeg pusha grensene mine, kan du si. Vi prøver i hvert fall å bruke så lite vi kan, ved å kjøpe flaskevann (tror det er bedre enn springvann), dusje kort og sjeldent og generelt spare mest mulig.

Dagen i dag har gått til soling ved bassengkanten. Vi har betalt en god del tusen for å bo på dette lukusspa-hotellet, som det viser verken har spafasiliteter eller noen form for luksus. Vi har vært veldig frustrerte og skuffa, men prøver å glemme det og bare nyte de siste dagene av turen. Alt i alt er det tross alt ingen ting vi kan klage på: varme, ferie og ingen forpliktelser.

// Glen Afric Day 11

Vanligvis starter vi uka med Shit Monday, men ettersom vi hadde juleferie i går ble det Shit Tuesday i stedet. Elefanthuset ble tømt for dritt i tillegg til at vi rengjorde innhegningene til de store kattene. Følelsen av å gå rundt der å vite at kun en port skiller oss fra tigrene er skikkelig merkelig. Ikke skummelt, men litt ubehagelig. Til slutt gjennomførte vi vår siste Shit Trailer. Hengeren med all dritten fra forrige uke ble tømt; det er varmt, støvete og skikkelig skittent..I tillegg til dette hadde vi trening med løveungene (animal work). Ettersom de store løvene hadde tygd i stykker og ødelagt deler av løypa måtte vi gjøre noen endringer. Men cubsa gjennomførte så godt i dag #stoltmor

På slutten av økta fikk de gå litt rundt på egen hånd. Som jeg har skrevet tidligere er noe av det du ikke kan gjøre på lion walk å bøye deg eller snu ryggen til dem. Jeg klarte akkurat ikke å gjøre det i dag. Jeg så at de begynte å lekesloss og visste at det beste var å komme seg unna slik at de ikke løp over oss. I det jeg tar et steg bakover faller jeg ned i et lite hull og på ryggen. Jeg ser at løveungene er på vei i min retning og kommer meg så fort på beina som jeg noen gang har gjort. Ingen ting skjedde utover det heldigvis, og løveungene ville trolig «bare» hoppet på meg uten klør eller åpen munn uansett. Litt spenning i hverdagen må til!

// Glen Afric Day 2

I dag begynte dagen allerede 06:50. Vi ble med på vår første «Elephant Walk» hvor vi tro det eller ei følger etter elefantene slik at de får spist sitt første måltid. Veldig kjekt å komme så tett på et så stort dyr, i tillegg til at vi får masse ny kunnskap fra de som kjenner de best.

Utover det har vi stort sett sittet bak på trucken for enten å lete etter dyr eller mate de. Det er også vert å nevne at vi jobber med å bygge gjerde for et av dyrene. Tar evigheter, men alt blir lettere med musikk og gode høyttalere.

// Dette innlegget ble skrevet 11.12.17 (20:47) i Zimbabwe.

Alt er ikke alltid helt fantastisk på reise. Og i hvert fall ikke for en person som lever etter mange prinsipper og lett blir irritert. Derfor har jeg laga ei litta liste over alt det som har irritert meg de siste dagene:

  • Afrikatid. Fem minutter er en halv time og ingen stresser med å gjøre noe. Høres kanskje fint ut for noen, men tålmodigheten min er for lengst brukt opp.
  • Sniking. Kast intimsonen ut av teltet, for her må du stå på personen foran deg i køen. Gjør du ikke det, kommer en annen person å stiller seg foran deg. Sorry liksom.
  • Penger. Banken er tom og ingen tar kort. Hvordan vi løser dette vet jeg fortsatt ikke.
  • NRK-lisensen. Mottok en mail i dag om at de trengte fult navn, kontaktinformasjon og navnet på hunden til den første læreren til personen jeg solgte tv’n til. Alt må selvfølgelig fikses før nyttår og…
  • Forsikringsselskapet. De som ikke dekker tap av telefon. Som om det ble gjort med vilje. At håpet var å bli kvitt alle bildene fra en tre-måneders tur.
  • Bakkemannskapet til flyselskapet. Ingen vet hvor ryggsekken min er, og ingen prøver å finne ut av det. I følge de ansatte på flyplassen, venter de for å se om den kommer med neste fly. Som om den på magisk vis har gått ombord selv for å ta flyet til meg. H* heller.
  • Dyre priser. Det sier seg selv at det blir dyrt å kontakte disse folka for å rapportere skadesaker. 14.99 i minuttet for å være helt nøyaktig.

Må legg til at ikke-konfliktskye meg så langt ikke har konfrontert noen i frykt for at de drar opp en pistol fra baklomma. Og med dette var utfordringene luftet for folket. Stay positive!

// Zambia 08:54

Se hvem jeg fant i Zambia! Turen i går ble ikke helt som planlagt, da det både ble tekniske problemer på flyet, forsinkelser og mista bagasje. Men etter 1.5 døgn med reising og minimalt med søvn møtte jeg endelig Anna Elisabeth på flyplassen her i Zambia. Klokka var da blitt 1830.

Etter 20 minutter i taxi ankom vi lodgen hvor vi spiste kveldsmat og nøt en fantastisk utsikt over elva. Og klokka 20 var vi i seng, begge utslitt etter lange reiser og lite søvn. Og gjett hvor vi sov da; i telt! Hvem hadde trodd det? Teltene hadde for så vidt både elektrisitet og senger, så behagelig var det.

Nå er vi klar for en dag med utforsking før vi krysser grensa til Zimbabwe. Kwaheri